Nytter det å bruke radio og tv som middel i språkplanlegging og språkrøkt? En gjennomgangav språkrøkt i Norsk rikskringkasting siden 1930-tallet til i dag viser atarbeidet gir svært små resultater, og i språkspørsmål som er av liten viktighet forden generelle språkutviklinga
Taktskiftene er raske, avbestillinger og ââ¬Ârebookingerââ¬Â fra de mektige redaksjonene hyppige (...
Avhandlingen denne artikkelen er basert på, viser at det nordiske perspektivet er styrket i den nye ...
Lov om stadnamn tok til å gjelde 1. juli 1991 og vart endra med verknad frå 1.august 2006. Lova regu...
Han fikk avslag fra Teaterhøgskolen begge gangene han søkte. I dag bruker fastlege Morten Munkvik si...
Artikkelen drøftar korleis det er mogleg å få ein fungerande språkleg infrastruktur for grønlandsk o...
Radiomontagen og dens genrevarianter, hørebilledet og featuren har tidligere har tidligere været ge...
Framtidas språkpolitikk må ha to hovedmål når det gjelder å sikre norskens status som nasjonalspråk....
Etter en kortfattet innledning om språksituasjonen i radioen generelt og de viktigsteforskjellene på...
Med basis i Olav Skjeveslands beskrivelse av informasjonstretthet hos mennesker i vår tid og deres ...
Norsk er eit skandinavisk språk som strukturelt er svært likt dansk og svensk.Det har to formelt lik...
Artikkelen gir en kort presentasjon av en beskrivelsesmodell for norsk tegnspråksom har blitt utvikl...
Denne artikkelen skildrar fyrst korleis talesyntese og automatisk talegjenkjenning er bygd opp, og d...
Teksting er den nest største kilden til tekstlesing vi har i Norge (Blystad ogMaasø 2004), og nordme...
Denne artikel drejer sig om, hvordan radioen indgår i hverdagen, specielt om morgenen. Et hovedsyns...
Denne artikkelen handler om tegnspråkene i Norden. Jeg forklarer først hvaet tegnspråk er. Deretter ...
Taktskiftene er raske, avbestillinger og ââ¬Ârebookingerââ¬Â fra de mektige redaksjonene hyppige (...
Avhandlingen denne artikkelen er basert på, viser at det nordiske perspektivet er styrket i den nye ...
Lov om stadnamn tok til å gjelde 1. juli 1991 og vart endra med verknad frå 1.august 2006. Lova regu...
Han fikk avslag fra Teaterhøgskolen begge gangene han søkte. I dag bruker fastlege Morten Munkvik si...
Artikkelen drøftar korleis det er mogleg å få ein fungerande språkleg infrastruktur for grønlandsk o...
Radiomontagen og dens genrevarianter, hørebilledet og featuren har tidligere har tidligere været ge...
Framtidas språkpolitikk må ha to hovedmål når det gjelder å sikre norskens status som nasjonalspråk....
Etter en kortfattet innledning om språksituasjonen i radioen generelt og de viktigsteforskjellene på...
Med basis i Olav Skjeveslands beskrivelse av informasjonstretthet hos mennesker i vår tid og deres ...
Norsk er eit skandinavisk språk som strukturelt er svært likt dansk og svensk.Det har to formelt lik...
Artikkelen gir en kort presentasjon av en beskrivelsesmodell for norsk tegnspråksom har blitt utvikl...
Denne artikkelen skildrar fyrst korleis talesyntese og automatisk talegjenkjenning er bygd opp, og d...
Teksting er den nest største kilden til tekstlesing vi har i Norge (Blystad ogMaasø 2004), og nordme...
Denne artikel drejer sig om, hvordan radioen indgår i hverdagen, specielt om morgenen. Et hovedsyns...
Denne artikkelen handler om tegnspråkene i Norden. Jeg forklarer først hvaet tegnspråk er. Deretter ...
Taktskiftene er raske, avbestillinger og ââ¬Ârebookingerââ¬Â fra de mektige redaksjonene hyppige (...
Avhandlingen denne artikkelen er basert på, viser at det nordiske perspektivet er styrket i den nye ...
Lov om stadnamn tok til å gjelde 1. juli 1991 og vart endra med verknad frå 1.august 2006. Lova regu...